Det finnes to hovedtyper forbrukslån, nemlig fleksible lån og nedbetalingslån. Her får du en gjennomgang av fordelene og ulempene ved begge. Det gjør det enklere å velge den lånetypen som passer ditt behov. Vi ser også raskt på sms lån, mikrokreditter og hvordan de ulike lånene bør klassifiseres.
To forskjellige typer lån
De vanligste forbrukslånene er såkalte nedbetalingslån. Det vil si du får utbetalt hele lånesummen på én gang. Deretter betaler du tilbake de lånte pengene i avdrag, i tillegg til påløpte renter. Før du velger et forbrukslån kan det være lurt å ta en rask gjennomgang av Forbrukerrådets sjekkliste.
Fleksible lån er også forbrukslån, men her får du tildelt en låneramme (eller kredittramme) som du selv disponerer.
Likhetene ligger i det at du står fritt til å bruke pengene til hva som helst (forbruk). Typene lån er også helt like i forhold til slike ting som hvordan bankene fastsetter rentetilbudet, at de ikke krever sikkerhet, og at Finanstilsynets retningslinjer gjelder på samme vis.
De viktigste forskjellene er renteberegningen og nedbetalingen. Det er også en vanlig misforståelse at det er forskjellige regler for undergrupper av forbrukslån. Det inkluderer slike ting som sms-lån, mikrolån og refinansieringslån.
Et lån som tas opp via sms har for eksempel akkurat de samme reglene for innfrielse som et ordinært forbrukslån [kilde – www.forbrukslån.no/sms-lån/]. Slike lån må betales tilbake i henhold til en fastsatt plan, og kan derfor klassifiseres som et ordinært nedbetalingslån.
Hovedforskjellen
Hovedforskjellen ligger i hvordan rentene beregnes. På et nedbetalingslån betaler du renter for den til enhver tid gjenstående gjelden. Låner du 100 000, beregnes det renter av hele summen. Betaler du 10 000 tilbake i avdrag, bergenes renter av resterende 90 000, frem til neste avdrag.
Slik kalkuleres renteomkostninger
Rentene på et fleksibelt lån beregnes kun på den summen du faktisk disponerer. Er kredittrammen 100 000, bergenes det ingen renter før du overfører hele, eller deler av rammen. Overfører du 10 000 til din egen konto, betaler du renter kun for denne summen. I det du betaler tilbake all kreditt, beregnes ingen renter.
Hos Resurs Bank kan du lese mer om temaet og hvilken rente det er som legges til. De har også en kalkulator som gjør det mulig å anslå de månedlige kostnadene.
Månedlige avdrag
Tar du opp et vanlig forbrukslån, avtaler du en bestemt nedbetalingsplan med banken. Denne kan maksimalt være 5 år i henhold til relativt nye retningslinjer fra Finanstilsynet. Du betaler så månedlige avdrag pluss påløpte renter, i henhold til avtalen. Når lånet er innfridd, opphører låneforholdet du har til banken.
Du kan få inntil 15 år på deg, men da må lånet brukes til å refinansiere gjeld som er dyrere. Lånetiden er også begrenset til lengste gjenstående lånetid på den gjelden som innfris.
Du velger størrelsen
Du velger selv størrelsen på avdragene på et fleksibelt lån, men begrenset nedad til et minimumsavdrag. Et tips er å gå til finansportalen forbrukslån.no for å lese mer om reglene som gjelder for forbrukslån og nedbetaling.
Det minste du kan betale inn månedlig er den summen som tilsvarer normale avdrag dersom det du skylder skulle vært oppgjort innen fem år. Har du brukt lite av kredittrammen, vil minsteavdraget dermed bli svært lavt.
Dersom saldoen står i null, det vil si du har betalt tilbake all benyttet kreditt, vil du naturligvis ikke få regning på verken renter eller avdrag. Slik sett er et fleksibelt lån ganske likt kreditten du har i et kredittkort.
Merk deg at dersom du bruker opp hele kredittrammen, vil kreditten kunne bli omgjort til et vanlig nedbetalingslån. Nedbetalingstiden vil da ikke kunne overstige fem år.
Fordeler & ulemper med kredittlån
Det kanskje mest vanlige bruksområdet for fleksible lån er når du ikke kjenner det eksakte lånebehovet. For eksempel om du skal kjøpe en rimelig bruktbil, eller pusse opp hjemme. Ulempene dreier seg i hovedsak om farene med kreditter når det gjelder uvettig bruk. Et fleksibelt lån bør brukes på samme vis som et kredittkort. Det er om å gjøre å ikke få unødvendige renteutgifter.
Fordeler
- Du betaler ikke renter av ”lån” som du ikke bruker.
- Du har rask tilgang til penger dersom du for uforutsette utgifter.
- Kreditten opphører ikke, med mindre kreditten står ubrukt i lang tid.
Ulemper
- Det kan bli fristende å bruke kreditten uvettig, slik kredittkort dessverre ofte brukes.
- Det kan bli fristende å ikke betale store nok avdrag, og dermed få unødvendige rentekostnader.
Vit dette om et nedbetalingsløsningen
Et forbrukslån som utbetales i sin helhet er kanskje å foretrekke når du kjenner det eksakte lånebehovet. Du blir ikke fristet til å betale små avdrag, men må i stedet betjene lånet med disiplin. Dermed unngår du å fristes til å utsette avdragene til senere, noe som alltid blir dyrt.
Fordeler
- Du unngår å fristes av lave avdrag, og dermed også økte kostnader.
- Du unngår å fristes av å låne mange ganger, i situasjoner der du heller kunne spart pengene (så fremt du ikke tar opp enda flere lån).
Ulemper
- Nedbetalingslån er åpenbart mindre fleksible.
- Du må betale renter av hele summen du lånte, selv om det kanskje viste seg at du ikke trengte alle pengene.
Dette siste punktet er egentlig ikke et spesielt stort problem, så lenge du er disiplinert. Du kan nemlig betale tilbake mer enn de avtalte avdragene, uten at det tilkommer ekstra kostnader.
Ikke mange som tilbyr forbrukslån som rammelån
Inntil nylig var det bare Komplett Bank som hadde fleksible lån, av de bankene som spesialiserer seg på forbrukerfinansiering. Rammelånene som noen av sparebankene tilbyr er også fleksible lån, men de krever sikkerhet i form av pant i bolig. For et par år siden kom Instabank på markedet, og de tilbyr både fleksible lån og nedbetalingslån. I tillegg kan et nedbetalingslån omgjøres til fleksibelt lån hos noen få banker, for eksempel Bank Norwegian.
Vanlige forbrukslån (nedbetalingslån) finner du derimot hos omtrent 30 spesialbanker, i tillegg til hos de fleste sparebanker.